Syng for Herren en ny sang, en lovsang for Ham fra jordens ender, dere som ferdes på havet, og alt som fyller det, dere kyster og alle som bor der!  Jesaja 42: 10

En ting er sikkert; Gud er og har alltid vært verdig vår lovsang! Jeg kan se for meg at flere av dere som leser dette, sitter der og nikker. Det er jo sant. Men hva betyr egentlig ordet verdig? Vel, vi vet jo hva det betyr, kanskje, men er det et ord du bruker til vanlig? 

”Jo, altså, Brann har jo tapt så mye nå, så nå syntes jeg de er verdig en gullpokal snart.” (Du ville kanskje ikke sagt akkurat det) eller: ”Mamma har alltid gjort så mye for meg, hun er verdig en dag på spa.”

Min mamma er alltid verdig en dag på spa, men jeg ville nok ikke akkurat brukt det ordet. Hvorfor bruker vi ord om Gud, når det egentlig ikke er i våre hjerters vokabular? Noen av mine store forbilder innen lovsangskriving har vært sånne som Rudi Myntevik, Mia Fieldes, Martin Smith – ja, vel det er egentlig vanskelig å velge, jeg kunne skrevet opp så mange flere. Min lovsangs-oppdagelsesreise tok sted i tiden mellom de norske korte, repiterene lovsangene, eller ”lovsangs-kor”, som noen vil kalle dem, og Hillsong United med en drøss av engelske rockelovsanger som tok Norge med storm. Det å bruke tid i lovsang var godt plantet i meg da Rudi Myntevik kom fram og viste en annen måte å synge til og om Gud på. 

”Du har ødelagt mitt liv (pause) mitt kjedelige håpløse liv.
Du har latt meg finne Deg, nå finns det kun èn vei!”

Jeg var fascinert! En blandet følelse av: ”Er det her lov da?” og ”dritkult!”. Lovsang ble enda mer personlig for meg. Jeg husker ennå hvor jeg satt i salen da Paul Grønseth kom til Pinsekirken i Bergen og hadde låtskriverkurs med oss, som senere skulle bli lovsangsbandet Radiate. Han nevnte Rudi og det å snakke til Gud på en naturlig og ekte måte. Etter seminaret satt jeg i stuen i kollektivet med en notatbok i fanget og prøvde å finne mine ord på hvorfor jeg egentlig lovsynger Gud i det hele tatt. Ordene ble:
”Fordi jeg er takknemlig. Jeg er takknemlig for at Gud er så god mot meg, for at han har gitt meg et evig liv, for at Han tilgir meg og viser meg nåde.” Senere ble det til refrenget på min første lovsang: Evig takknemlig. 

”Evig takknemlig, for din godhet imot meg,
evig takknemlig, jeg har fått et helt nytt liv,
evig takknemlig, for Din nåde som er trofast
– og Du slipper aldri taket i meg Gud”

Det er mye man kan si om lovsangskriving og forstå meg rett; ja, Gud er fortsatt verdig. Han er hellig. Han er allmektig! Han er faktisk fredsfyrsten! Vi kan synge både gamle og nye sanger som inneholder disse sannhetene. Men akkurat nå jeg vil utfordre deg på å skrive ned noen ord som er fra ditt hjerte. Jeg tror at når du deler hva Gud har gjort på dypet i deg, vil det også berøre andres hjerter.

Hva vil du si til Gud? Hva er grunnen for at du lovsynger Han i dag? 
Hvilke ord er naturlig for deg å bruke? Hvordan kan du forklare følelsen du bærer på? 

”Jesus, Jesus, Jesus – friend forever”, Martin Smith

 

Benedicte Vikebø Myren