Apg 16:25-26
«Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene.»

Vi hadde ikke stått der lenge før en jente på rundt 17-18 år kommer bort til Kjetil og meg. Hun hadde kost seg og sa, «takk for en AWESOME konsert!», og så ruslet hun videre. Ti minutter senere kom hun mot oss igjen. Jeg merker at hun har noe på hjerte. Hun åpner med å si: «Dette er sikkert kleint, men jeg bare må fortelle dere noe…»

Hun forteller at hun for første gang i livet opplever at troen på Jesus er relevant. Hun hadde sendt masse snaps til venninnene sine som var på en litt annen type fest. Hun fikk umiddelbar god respons og de ville komme dit hun var! Vennene spør hvor hun er og hun forteller frimodig at det er en konsert med Jesus Loves Electro. Jenta står foran oss med tårer i øynene og det lyser Jesus av henne. Hjertene våre tok trippelsalto!!!! Hun hadde oppdaget friheten Jesus gav oss.

Møtet med denne jenta fikk meg til å tenke på hvor mye vi lar oss prege av det ytre. Det som skjer rundt oss. Det er naturlig. Jeg tror det er helt umulig å ikke la seg påvirke av det ytre. Når det er sagt, er jeg overbevist om at det er helt avgjørende å ha Guds ord og sannheter plantet i oss. Til syvende og sist handler det lite om hva vi skal gjøre for Gud, men heller hva Jesus gjorde for oss på korset. 

Jo mer vår tilbedelse dreier seg om hva Jesus gjorde for oss, enn hva vi kan prestere for Gud, vil vår respons være full av begeistring. 
Kanskje litt som Paulus og Silas følte det i fengslet da Gud begynte å trampe takten så jerndørene spratt opp under tilbedelsen .

Med blikket festet på Jesus får din frihet en dimensjon som har ringvirkninger lenger en du kan forestille deg!