Smak og stilproblematikk.

La oss si at du liker bare kjøtt. Du er kjøttetende. Du liker ikke fisk. Heller ikke forskjellige tilberedninger av fisk - det hjelper ikke.
Spørsmålet er: Burde du spise fisk? Ja i grunnen - for din helses skyld. Hva gjør du da? Du spiser, og selv om du ikke liker fisk vil du, når du begynner å spise venne deg til smaken og etterhvert så syns du det er ålreit! Til slutt vil du kanskje til og med syns det er godt!

Hva mener jeg med dette?

I menighetene er det flere generasjoner som samles. Den musikkstil du blir vant med før fylte ca. 30 blir du hengende med resten av livet hvis du ikke har evnen til å fornye deg fordomsfritt innenfor nye stilarter. 
Hva betyr dette? Skal du få folk til å trives og til å komme til møtene, og delta i lovsangen må du "snakke et språk" de forstår, dvs. legge an til et musikalsk språk eller en stil de kan forholde seg til. Musikken er jo bare et middel til å nå et mål. 

Kan Gud tale gjennom en salme da? Kan han tale gjennom Bileams esel, kan han vel tale gjennom hva han vil, til og med oss. Gud i sin visdom har ikke sagt noe om stilarter, for han visste at det var noe som kom til å bli endret - akkurat som klesstiler.

Musikkstil har med kultur å gjøre - som vokser fram fra forskjellige kulturer. Har du og jeg ikke skjønt det, så har vi ikke skjønt stort. Kommer du til Sverige, så rynker de på nesa av brunosten. Her i Norge er den nesten på alle frokostbord, og nordmennene elsker brunost. Hvorfor? Fordi den er en del av norsk kultur.

Musikk for deg er den musikken du har vokst opp med og som du nå liker. Å servere deg musikk av Kurt Foss og Reidar Bøe ala "Blåveispiken" ville få deg til å trekke på smilebåndet. Hvorfor? Det er ikke en del av din oppvekst, av den musikkulturen som du liker. For deg virker den fryktelig gammeldags. Helt ute...

Men er den musikkstilen mindre "åndelig" av den grunn? "Kjell og Odd" sier det deg noe - 1960 og 70-tallets store plateselgere? De solgte rundt 250.000 plater og sang seg inn i alle hjerter med sin tostemmige sang og ble idoler for fryktelig mange ters-sangere. Mange mennesker ble frelst da de sang sine sanger. Musikk og musikkstiler er kun et middel til å nå inn til forskjellige menneskers hjerter. Husk det! 

Stilen er verktøyet. Stilen er ikke budskapet!!! Har vi gjort stilen synonymt med budskapet? Hva mener jeg med det? Jo, at mange mennesker blander stil og budskap. Hvis de ikke liker musikkstilen, liker de heller ikke budskapet i sangene som bæres fram av den eller den musikkstilen. Det er bekymringsfullt.

Hva kan du som lovsangsleder gjøre når du legger opp en lovsangstund?
Tenk det som en meny for tre generasjoner. Menyen består av en forrett, en hovedrett og en dessert.

Forrett - takkesang - jubel - en fristelse - noe med løft i - som ALLE kan kjenne seg igjen i (3 generasjoner). Gå igjennom hans porter med takkesang (Salme 100). Her må vi juble litt og takke for at vi er frelst og at Gud er god. 

Så kommer hovedretten - lovsangen. Og her er det ikke bare kjøtt, men du må ha med tilbehøret også, både grønnsaker, poteter, kanskje litt salat og saus. Her jobber man seg gjennom det å åpne sitt hjerte i lovsangen for Gud. Kanskje en salme, kanskje en sang fra 80-tallet, kanskje en eller flere moderne lovsanger som inneholder tema som, Guds storhet, Guds godhet, Guds allmakt og Gud er Gud!

Tilbedelsen: Så ender man til slutt opp med desserten som er tilbedelsen av Jesus med mer intime sanger om vårt forhold til Jesus, at vi elsker han som vår frelser og forløser, som vår beste venn. I utgangspunktet spiller det ingen rolle hva slags musikalsk stil du bruker, men du vil nok oppdage at metallmusikk ikke akkurat er den beste musikalske innpakningen for en tilbedelsesstund...

Et hjertesukk til lovsangslederen
Å kommunisere med dem du leder, med forsamlingen, er særdeles viktig. Lovsanglederen trenger å utvikle følsomhet for atmosfæren i møtet og ikke minst trenger forsamlingen å bli ledet av lovsangsleder som ikke står med øynene lukket hele tiden. Kommunikasjon er et nøkkelord. Hvorfor takker vi, hvorfor lovsynger vi, hvorfor tilber vi? Forsamlingen trenger å bli undervist og ledet gjennom dette, slik at de forstår hensikten med lovsangen og tilbedelsen.

Salmer, sanger og lovsanger
"La Kristi ord bo rikelig hos eder, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger yndig i deres hjerter for Gud" (Kol. 3.16).

Salmer: Er sanger som er skrevet i etter-bibelsk tid, og som særlig etter reformasjonen har fått en fast plass i kirkens gudstjeneste, ikke minst i den lutherske kirke. Det er vanlig å dele inn salmene i tre grupper: 

a) Hymner (lovsanger) og takkesalmer, 
b) Bønnesalmer og
c) Betraktningssalmer, der dikteren henter frem ting fra Bibelen og den kristne tro.

Lovsanger er en fellesbetegnelse på en musikalsk uttrykksmåte som brukes innen kristne tradisjoner. 

Åndelige sanger: Sanger med åndelig innhold. Sammenliknet med salmer, har åndelige salmer ofte mer enkel poetisk setningsbygning, enklere språk og i hovedsak basert på rim og med bruk av refrenger.

Kvalifiserte lovsangere og musikere bør også ha evnen til å få fram kunstneriske og estetiske kvaliteter i framførelsen. Slike kvaliteter appellerer mer enn vi tror til lytternes sanser og opplevelser. Lovsangen har Jesus og kjærligheten til Ham som sentrale elementer. Det er Han som er drivkraften i vår lovsang.